MS og D-vitamin: Ut i sola!
Artikkelen under er «lånt» fra ms-forbundet sine nettsider og skrevet av Olav Førde!
Den er lang, den er uten bilder, men spennende!
Det er store helsefordeler knyttet til et høyt D-vitaminnivå. Derfor bør vi være ofte ute i sola.
Det skriver Johan Moan og Asta Juzeniene, Oslo Universitetssykehus, Inst. For Kreftforskning og Oslo Universitet, Fysisk Institutt, i denne artikkelen i MS-bladet.
Mange sykdommer er forårsaket av svikt i immunsystemet. Når det gjelder MS, der immunsystemet skader nervevevet, vet vi ganske mye om den gunstige virkningen av sol og D-vitamin. Det synes å være en klar beskyttende effekt av sol. Soling lager hudkreft, og hudkrefthyppigheten i en befolkning kan brukes som et grovt mål på hvor mye denne befolkningen samlet har vært ute i sola. Det viser seg at jo større hyppigheten av hudkreft er i gruppen, desto lavere er hyppigheten av MS. Det er også vist at D-vitaminrik kost og et høyt nivå av kalsidiol (stoff omdannet fra D-vitamin) i blodet spiller gunstige roller.
Et godt D-vitaminnivå, som vi kan få gjennom jevn soling og solariebruk, uten overdrivelser som medfører solbrenthet, virker gunstig eller beskyttende også med hensyn på hjerte/karsykdommer. Blodtrykket kan senkes betydelig.
Vi har forsket på indre kreft (prostata, bryst, tykktarm), og våre resultater støtter det store, utenlandske grupper finner: D-vitamin beskytter mot slike kreftsykdommer og forbedrer overlevelsessjansen til pasienter som er så uheldige å ha fått dem. Til og med hudkreft på hudområder som sola ikke skinner på (under badebuksa, for eksempel) ser ut til å motvirkes av sol på andre hudområder.
Vi mener at det er store helsefordeler knyttet til et høyt D-vitaminnivå. Derfor bør vi være ofte ute i sola om sommeren og kanskje gå i solarium om vinteren. Solforbrenning bør vi imidlertid alltid unngå med tanke på hudkreft. Selveste evolusjonsteorien støtter oss i dette: Menneskene fikk en lys hudfarge da de beveget seg fra sin vugge nær ekvator og mot høyere breddegrader, simpelthen fordi de trengte mer D-vitamin enn det den opprinnelige, mørke huden kunne gi. Mørkfargen var en fordel under Afrikas sterke sol, men ble et handikap under mindre solrike forhold, som hos oss. Ungdom, som bruker mye dagtid på dataspill, internett og hall-idretter, burde tenke over dette! De fleste av oss er heldigvis ikke blitt hjernevasket til å tro at genetiske trekk er uviktige.
Hvor mye trenger vi?
Johan Moan er professor ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet.
Norske kostholdsmyndigheter anbefaler ca 400 – 600 internasjonale enheter (IE) per dag. Dette får vi av en barneskje tran, eller ved å være noen få minutter ute midt på dagen i sommersol. Den anbefalte dosen motvirker beinsykdommer. Det skal åpenbart ikke mye til, for våre undersøkelser viser at å spise så små mengder bare gir en bitte liten økning av D-vitaminnivået vårt, mye mindre enn det vi får av 10 minutter sol eller solarium. For å motvirke andre sykdommer bør vi etter mange D-vitamineksperters mening få i oss 1500 IE, eller mer, per dag, året rundt. Gjennomsnittsnivået av kalsidiol i blodet hos oss nordmenn er ca 50 – 60 nM (måleenhet som ofte brukes for kalsidiol) om vinteren og ca 60 – 70 nM om sommeren. De som har under 20 – 30 nM, slik innvandrere med mørk hud og slørvaner ofte har, er utsatt for stor risiko for å få beinsykdommer. Folk som er mye i sola, som urmenneskene ved ekvator antakelig var, og slik utendørsarbeidere i Afrika er, oppnår nivåer mellom 100 og 150 nM. Mange kjente D-vitaminforskere mener dette vil være det beste for oss. Bråsoling gir hudkreft, og vi har hatt mange fornuftige kampanjer mot overdreven soling og solariebruk. Noen mener imidlertid at disse kampanjene har underslått solens helsebringende virkning og gått for langt. Det er drastisk å anbefale barn å bruke badedrakter som dekker hele kroppen, og til og med ta på votter og sokker på badestranda.
Det er viktig å merke seg at sola gir mest D-vitamin ved middagstid. Virkningen er halvert tre timer etter største solhøyde, mens hudkreftfaren varer lenge ut over ettermiddagen. Tjue minutter midtsommersol, midt på dagen, gir oss 20 000 IE. Dette, og mye mer, tåler vi. Ingen kan bli D-vitaminforgiftet av sol, fordi store soldoser, slike som gjør oss solbrente, bryter ned noe D-vitamin. Nylig ble det vist at innsprøyting av 300 000 IE i muskel ikke ga negative bivirkninger. Vi behøver altså ikke å bekymre oss for D-vitaminforgiftning, hvis vi ikke drikker helt ekstreme tranmengder. Laks gir også D-vitamin, men vi må spise et par kilo for å få i oss 20 000 IE.
D-vitamin eller solstråling?
En av «verdensmestrene» på D-vitamin-forskning, Hector DeLuca i Wisconsin, har studerte mus i en eksperimentell MS-modell, og stilte seg spørsmålet om ultrafiolett stråling (UV) fra sola, D-vitamin eller en kombinasjon var nødvendig for sykdomsbekjempelse. Han fant at begge behandlinger virket.UV-behandlingen ga bare en liten D-vitaminøkning, men virket godt likevel. Tilsvarende D-vitamin-nivåer, oppnådd ved ren D-vitaminbehandling, virket mye dårligere. Konklusjonen var at UV antakelig virker delvis via D-vitaminproduksjon, men har i tillegg en annen og mer effektiv virkningsmekanisme på MS. Vi tror vi vet hva dette kan være, men røper ennå ikke hemmeligheten!
I Australia har professor Anne-Louise Ponsonby nettopp publisert en undersøkelse om graviditet, sol, D-vitamin og MS. Den viser at mødre som har vært lite i sola under første del av graviditeten, (mens deler av nervesystemet og immunapparatet bygges opp i fosteret), har økt sjanse for å få barn som senere får MS. Hvis første del av graviditeten falt i høysesongen for D-vitamin (sommer/høst), var risikoen for at barnet skulle få MS, minst. Nøyaktig tilsvarende funn er tidligere gjort i Canada. Årstidsvariasjonen av graviditeter som senere fører til barn med ryggmargsbrokk eller schizofreni (altså antatt å være sykdommer uten viktige relasjoner til hverandre) er likt det vi har beskrevet for MS.
Det vi har beskrevet i denne artikkelen, antyder D-vitaminets store betydning for helsa, og fortjener intens forskning i framtida.
Neste gang jeg skal til legen, har ingen foreløpige planer…, vil jeg få testet mitt eget nivå i blodet 🙂
